Tjenestedesign
Tjenestedesign ser på hvordan mennesker bruker og opplever tjenester over tid, på tvers av kontaktpunkt og kanaler. I Tjenestedesign er kundereiser et sentralt element som designeren kartlegger og visualiserer, i tillegg har designeren ofte en fasiliterende rolle. Fordi tjenestedesign-prosjekter ofte går på tvers av forskjellige forretningsfunksjoner hos oppdragsgiveren, jobber designeren gjerne med tverrfaglige team med både taktiske og operative problemstillinger.
Det finnes mange forståelser av hva en tjeneste er:
Den kanskje smaleste forståelsen av en tjeneste er å beskrive den som et sett med transaksjoner som hjelper deg å løse en oppgave. f.eks i telekom-tjenester betaler jeg som kunde for å nå mine kontakter gjennom telefon eller bruker nett-tjenester. Studentprosjektet Ruter gange er et eksempel på en tjeneste der et sett transaksjoner mellom reisende og Ruter integrerer gåing som en løsning på Ruters tjenesteleveranse som er kollektivtransport. Det er en tjeneste som er designet for å løse brukernes behov om å finne raskeste vei til mål uavhengig av transportform.
Hvis vi tar et steg tilbake og ser et større bilde der en tjeneste foregår over tid, kan vi beskrive en tjeneste som en prosess som hjelper deg å oppnå et mål. Tjenesten kan da beskrives gjennom en kundereise, fra ende- til ende. F. eks. en (bokstavelig talt kundereise) når vi bestiller billetter og reiser med toget. Bysyklene i Oslo er et eksempel på en tjeneste der sykkelen (en ting) er blitt gjort tilgjengelig som en tjeneste, og prosessen med å finne en tilgjengelig sykkel, sykle dit du skal og sette fra deg sykkelen kan beskrives som en ende til ende kundereise hvor kundeopplevelsen kan designes.
Tar vi enda et skritt tilbake for å se hva et helt tjenesteapparat består av kan vi beskrive tjenesten som 1) ende-til-ende kundereiser, 2) fra kundens perspektiv til det som skjer bak kulissene (front to back), og 3) på kryss av mange kanaler. En hel tjeneste vil gjerne bestå av mange kundereiser.
Oslo universitetssykehus har gjort et prosjekt der de så på hvordan de kan redusere ventetiden for utredning av brystkreft. Prosjektet viste hvordan design av interne prosesser og rutiner sammen nye kundereiser kortet ned på ventetiden og gjorde den bedre for kreftpasientene.
Interaksjonsdesign
Interaksjonsdesign dreier seg om å gjøre tekniske systemer gode og effektive å bruke. Interaksjonsdesigneren jobber med alle mulige slags systemer og problemstillinger, fra å gjøre det enkelt å lade en elbil til raskt å redigere et bilde, eller å gjøre det enklere å finne en ny jobb eller mer effektivt å administrere en byggesøknad. En gang i tiden var rollen som interaksjonsdesigner veldig spesialisert og fokuserte på det å gjøre store datasystemer mer brukervennlige, men i dag har interaksjondesigneren en finger med i spillet når du skal bestille en reise, kjøpe noe på nett, finne informasjon eller bruke mobilen. Rollen byr på varierte utfordringer og det er mange spesialiseringsmuligheter.
Interaksjonsdesignere kartlegger behovene til brukerne og målene til virksomheten, setter seg inn i de tekniske mulighetene og begrensingene som de må jobbe innenfor. De samarbeider som regel tett med eksperter på brukerinnsikt, teknologi og forretning. Tidligere var det slik at interaksjonsdesignerne bare var med og designet en digital løsning, for så å gi den til andre som skulle utvikle den, men etter hvert er det blitt vanligere at interaksjonsdesigneren er med hele veien fra de første planene legges, gjennom hele utviklingsfasen og videre, også etter at folk har begynt å bruke løsningen.
Interaksjonsdesignere jobber med forskjellige oppgaver:
- kartlegge brukernes behov
- kartlegge hvordan folk løser sine oppgaver i dag, og hvordan dette kan forbedres
- forstå bedriftens mål, og forstå hvor det finnes muligheter
- forstå teknologiens muligheter og begrensninger
- utforme og teste konsepter
- iterativt (runde på runde) teste ideer og konsepter og forbedre dem
- sørge for at krav til tilgjengelighet følges
- bygge enkle prototyper og teste dem med ekte brukere
- produsere detaljert design, ofte i tett samarbeid med teknologer og grafiske designere
- være med og kvalitetssikre det som lages gjennom hele utviklingsprosessen
- følge opp hvordan en løsning brukes og bidra til forbedringer
Interaksjonsdesigneren er kvalifisert til å lede designprosesser, utvikle egnede konsepter og kritisk evaluere innspill og forslag til løsninger på brukerproblemer.
Rollen som interaksjonsdesigner overlapper til dels med rollen som tjenestedesigner, grafisk designer, forretningsutvikler, teknisk arkitekt, frontendutvikler (webdesigner) og produkteier.
Industridesign
Industridesignere utformer produkter, tjenester og systemer for næringslivet og offentlig sektor. En industridesigner jobber tverrfaglig med form og estetikk, funksjon og bruksvennlighet i utviklingen av produkter og tjenester og har empati og evne til innlevelse i brukerens situasjon og behov.
Industridesigneren finner løsninger som ivaretar design, funksjonalitet, produksjon, kvalitet og trygghet i bruk, samt miljømessige konsekvenser og krav om resirkulering. De jobber systematisk og benytter design metodikk som verktøy for å skape de beste løsningene. Designmetodikk og design tenking er adoptert av mange ulike profesjoner som metoder for å løse komplekse oppgaver. Dette gir industridesigneren et godt grunnlag for samarbeid og for å lede teamarbeid på tvers av profesjoner.
Industridesigneren jobber ofte på oppdrag fra firmaer og organisasjoner der hun følger prosessen fra idé til ferdig produkt. Noen ganger er industridesigneren også med på å definere selve problemstillingen de skal finne en løsning for. Han jobber ofte i team med andre designere, ingeniører og de som er ansvarlige for markedsføring.
Vanlige arbeidsoppgaver for industridesigneren kan være:
- Observere brukere og analysere brukeratferd for å avdekke behov
- Kartlegge og tenke gjennom de resursmessige og miljømessige sidene ved en problemstilling
- Benytte designmetodikk for å avdekke de egentlige problemene og finne de beste løsningene
- Tegne og visualisere idéer og forslag til løsninger
- Lage enkle modeller og prototyper i plast, skum, metall, tekstil eller tre
- Lage 3D modeller av produktet i et 3D tegneprogram
- Overføre 3D modellen til en 3D printer for å skrive ut deler til en prototyp i plast eller metall.
- Presentere ulike løsninger for sine kunder
- Argumentere for gode og bærekraftige løsninger
Industridesignere har fokus på form og funksjon, estetikk, ressursbruk og miljø, gjerne kombinert med at de følger med og benytter industrielle nyvinninger som 3D printing, robotisering og digitaliserte fremstillingsmetoder. Industridesignere kan spesialisere seg innenfor mange retninger. Eksempler på spesialisering er produktdesign, transportdesign (biler, båter) emballasjedesign, møbeldesign, interiør- og lysdesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign.
Interaksjonsdesign og tjenestedesign har blitt mer og mer etterspurt de siste årene, og mange industridesignere jobber helt eller delvis innenfor disse fagfeltene. Fellesnevneren er at alle tre fagfeltene vektlegger bruk av designmetodikk og systematisk kartlegging av behov og har et brukerorientert fokus når de skal finne løsninger.
