Industridesignerens arbeidshverdag
Industridesignere utformer produkter, tjenester og systemer for næringslivet og offentlig sektor. En industridesigner jobber tverrfaglig med form og estetikk, funksjon og bruksvennlighet i utviklingen av produkter og tjenester og har empati og evne til innlevelse i brukerens situasjon og behov.
Industridesigneren finner løsninger som ivaretar design, funksjonalitet, produksjon, kvalitet og trygghet i bruk, samt miljømessige konsekvenser og krav om resirkulering. De jobber systematisk og benytter design metodikk som verktøy for å skape de beste løsningene. Designmetodikk og design tenking er adoptert av mange ulike profesjoner som metoder for å løse komplekse oppgaver. Dette gir industridesigneren et godt grunnlag for samarbeid og for å lede teamarbeid på tvers av profesjoner.
Industridesigneren jobber ofte på oppdrag fra firmaer og organisasjoner der hun følger prosessen fra idé til ferdig produkt. Noen ganger er industridesigneren også med på å definere selve problemstillingen de skal finne en løsning for. Han jobber ofte i team med andre designere, ingeniører og de som er ansvarlige for markedsføring.
Vanlige arbeidsoppgaver for industridesigneren kan være:
- Observere brukere og analysere brukeratferd for å avdekke behov
- Kartlegge og tenke gjennom de resursmessige og miljømessige sidene ved en problemstilling
- Benytte designmetodikk for å avdekke de egentlige problemene og finne de beste løsningene
- Tegne og visualisere idéer og forslag til løsninger
- Lage enkle modeller og prototyper i plast, skum, metall, tekstil eller tre
- Lage 3D modeller av produktet i et 3D tegneprogram
- Overføre 3D modellen til en 3D printer for å skrive ut deler til en prototyp i plast eller metall.
- Presentere ulike løsninger for sine kunder
- Argumentere for gode og bærekraftige løsninger
Som industridesigner har du interesse for form og funksjon, estetikk, ressursbruk og miljø, og er gjerne nysgjerrig på industrielle nyvinninger som 3D printing, robotisering og digitaliserte fremstillingsmetoder. Som industridesigner kan du spesialisere deg innenfor mange retninger, enten i løpet av studiet eller på et senere tidspunkt. Eksempler på spesialisering er produktdesign, transportdesign (biler, båter) emballasjedesign, møbeldesign, interiør- og lysdesign, interaksjonsdesign og tjenestedesign. Interaksjonsdesign og tjenestedesign har blitt mer og mer ettertraktet de siste årene, og flere undervisningssteder tilbyr utdannelse med spesialisering mot nettopp disse områdene av design.
Fellesnevneren er at de vektlegger bruk av designmetodikk og systematisk kartlegging av behov og har et brukerorientert fokus når de skal finne løsninger. Industridesignere jobber tett sammen med andre yrkesgrupper som for eksempel ingeniører og markedsføringskonsulenter.
Hvor jobber industridesignere? Mange jobber i designbyråer og konsulentfirmaer, som utvikler produkter for næringslivet og organisasjoner. En industridesigner kan også være ansatt i en bedrift som produktutvikler eller rådgiver. Noen designere er selvstendig næringsdrivende og driver egen virksomhet, og noen jobber også med forskning og undervisning.
Interaksjonsdesignerens arbeidshverdag
Interaksjonsdesigneren jobber med å gjøre tekniske systemer gode og effektive å bruke. De jobber med alle mulige slags systemer og problemstillinger, fra å gjøre det enkelt å lade en elbil til raskt å redigere et bilde, eller å gjøre det enklere å finne en ny jobb eller mer effektivt å administrere en byggesøknad. En gang i tiden var rollen som interaksjonsdesigner veldig spesialisert og fokuserte på det å gjøre store datasystemer mer brukervennlige, men i dag har interaksjondesigneren en finger med i spillet når du skal bestille en reise, kjøpe noe på nett, finne informasjon eller bruke mobilen. Rollen byr på varierte utfordringer og det er mange spesialiseringsmuligheter.
Som interaksjonsdesigner kan du jobbe med alt fra nettbutikk til apper til avanserte verktøy for dataanalyse. Fagmiljøet for interaksjonsdesign er i rask vekst og etterspørselen etter kvalifisert arbeidskraft er stor i Norge - og i resten av verden. Som interaksjonsdesigner kan du få jobb i mange land og jobbe med mange forskjellige problemstillinger. Du kan jobbe i små startups eller store offentlige og private virksomheter.
Interaksjonsdesignere kartlegger behovene til brukerne og målene til virksomheten, setter seg inn i de tekniske mulighetene og begrensingene som de må jobbe innenfor. De samarbeider som regel tett med eksperter på brukerinnsikt, teknologi og forretning. Tidligere var det slik at interaksjonsdesignerne bare var med og designet en digital løsning, for så å gi den til andre som skulle utvikle den, men etter hvert er det blitt vanligere at interaksjonsdesigneren er med hele veien fra de første planene legges, gjennom hele utviklingsfasen og videre, også etter at folk har begynt å bruke løsningen.
Interaksjonsdesignere jobber med forskjellige oppgaver:
- kartlegge brukernes behov
- kartlegge hvordan folk løser sine oppgaver i dag, og hvordan dette kan forbedres
- forstå bedriftens mål, og forstå hvor det finnes muligheter
- forstå teknologiens muligheter og begrensninger
- utforme og teste konsepter
- iterativt (runde på runde) teste ideer og konsepter og forbedre dem
- sørge for at krav til tilgjengelighet følges
- bygge enkle prototyper og teste dem med ekte brukere
- produsere detaljert design, ofte i tett samarbeid med teknologer og grafiske designere
- være med og kvalitetssikre det som lages gjennom hele utviklingsprosessen
- følge opp hvordan en løsning brukes og bidra til forbedringer
På store prosjekter er det vanlig at flere interaksjonsdesignere jobber sammen. Det er også vanlig at interaksjonsdesignere er gode på forskjellige ting. Noen er best på å lage konsepter, andre er best på å få detaljene til å stemme. Ingen interaksjonsdesignere er eksperter på alt.
Det er verdifullt for interaksjonsdesignere å ha kunnskap om hvordan systemer fungerer. Det er ikke et krav å kunne programmere.
Det er veldig viktig at interaksjonsdesigneren er god på å lede designprosesser, utvikle egnede konsepter og kritisk evaluere innspill og forslag til løsninger på brukerproblemer. Fordi interaksjonsdesignere kan jobbe med mange forskjellige problemstillinger hos forskjellige virksomheter med forskjellige behov, er det viktig at en interaksjonsdesigner raskt kan skaffe seg oversikt over nye fagfelt og lære seg nye verktøy og metoder.
Rollen som interaksjonsdesigner overlapper til dels med rollen som tjenestedesigner, grafisk designer, forretningsutvikler, teknisk arkitekt, frontendutvikler (webdesigner) og produkteier.
Tjenestedesignerens arbeidshverdag
Tjenestedesignere former og organiserer tjenester. Dette involverer å jobbe med hvordan tjenester er strukturert på tvers av blant annet digitale flater, fysiske omgivelser og visuell kommunikasjon. Tjenestedesignere jobber ofte tett med både ansatte og brukere. Formålet er å overføre verdi fra leverandør til bruker – som for eksempel fra sykehus til pasient, fra saksbehandler til søker, fra mobiloperatør til kunde – på en effektiv, helhetlig og attraktiv måte. For å oppnå dette må det arbeides systematisk med å forstå sammenhenger, finne brukernes behov og utvikle nye ideer for kommunikasjonsmateriell, nettside, skiltning, selvbetjening, nye arbeidsrutiner og samarbeidspartnere.
Prosessen er tverrfaglig og tjenestedesignere lener seg mot andre designdisipliner som interaksjonsdesign, grafisk design og industridesign, samt faglige ekspertiser som forretningsutvikling, markedsføring, antropologi, sosiologi og interiørarkitektur.
Med omkring 70% av verdiskapningen i de nordiske landene innenfor tjenesteytende sektor, har det åpnet seg et stort behov for tjenestedesignere de siste årene.
