Vi har utarbeidet et utvalg av kontrakter som kan brukes som grunnlag for din designpraksis.
Eksempler på kontrakter og avtaler kan lastes ned i et redigerbart format og kan brukes som mal. Alle oppdrag er imidlertid forskjellige, og ND anbefaler sine medlemmer alltid å kvalitetssikre sine avtaler med en jurist. Eksempler på avtaler.
Norske Designere fraskriver seg alt ansvar for alle konsekvenser som måtte oppstå i forbindelse med anvendelse av de avtaler som kan lastes ned fra vår nettsider.
Medlemmer har tilgang til unike tilbud og ressurser.
Logg inn under eller se medlemsfordeler og meld deg inn.
Eksempler på kontrakter og avtaler kan lastes ned i et redigerbart format og kan brukes som mal. Alle oppdrag er imidlertid forskjellige, og ND anbefaler sine medlemmer alltid å kvalitetssikre sine avtaler med en jurist. Eksempler på avtaler.
Norske Designere fraskriver seg alt ansvar for alle konsekvenser som måtte oppstå i forbindelse med anvendelse av de avtaler som kan lastes ned fra vår nettsider.
Før en designer starter et oppdrag er det viktig å ha en gode og dekkende avtale som regulerer forholdet til oppdragsgiver mht til økonomi, IP rettigheter, tidsplan, ansvar og hvilke forventninger som er knyttet til de ulike fasene og til sluttresultatet av oppdraget. I alle prosjekter som inneholder elementer av innovasjon og nyskaping vil en designer ikke være i stand til å garantere for resultatet av sitt arbeid, og må heller være tydelige på at han vil gjøre sitt beste for å innfri de forventningene som er knyttet til oppdraget. Oppdager han at forutsetningene for et vellykket resultat endrer seg vesentlig underveis i prosjektet, skal han si ifra. Likeledes må han skriftlig melde fra dersom han mener det er fare for at løsningen oppdragsgiver velger kan oppfattes som kopiering eller inngrep i andres IP rettigheter.
Tydelighet rundt forventninger er spesielt viktig der man blir tvunget til å gi fast pris på en eller flere faser av et oppdrag. Gir man fast pris må man ta høyde for uforutsette utfordringer, og være klar og tydelig på hva som ligger innenfor og hva som ligger utenfor prisen man har avtalt. Må man f. eks. gå flere runder i en konseptfase før oppdragsgiver er fornøyd, bør dette være avtalt som en mulig tilleggskostnad i tilbudet. Senere i et oppdrag med flere faser mot lansering er det nesten alltid en fordel å gi et budsjettoverslag med antatt timeforbruk og eksterne kostnader, men avtale å ta betalt pr. time og viderefakturere faktiske kostnader som utlegg til prototyping etc. Timepriser varierer mellom designere, og det er viktig at man ikke setter for lav timepris. Designere faller inn under tjenesteytende næringer og avkreves å føre timelister, både i regnskapsmessig sammenheng og som dokumentasjon overfor en oppdragsgiver som forlanger underlag for en faktura.
Det er smart å sjekke hvor mye tid man faktisk bruker i fasene av et prosjekt , slik at man bygger erfaring mot neste prosjekt.
Den vanligste fremgangsmåten når man blir forespurt om et oppdrag er at oppdragsgiver utarbeider en designbrief som designeren bruker som utgangspunkt for sitt tilbud. Her er det viktig at man beskriver arbeidsoppgaver og hvilke forventninger som kan stilles til resultatet i de ulike faser. Rekkefølgen av faser i en designprosess og hvilke designbegreper som brukes for å beskrive arbeidsoppgaver og resultater av prosjektet varierer noe om de er for utviklingen av et produkt, en prosess eller en tjeneste, men er i hovedsak like. De skal drive prosjektet metodisk gjennom en rekke stadier mot et kommersielt eller ideelt mål. Ofte vil oppgavene ta lenger tid enn det oppdragsgiver forestiller seg. Det er derfor viktig å få aksept for at grundighet og metodisk tilnærming gir de beste resultatene, og at avtalen gjenspeiler dette. Vær tydelig på at en prototyp er noe helt annet enn et ferdig produkt.
Et tilbudet fra designeren kan ha form som et kontraktutkast der man får oppdragsgiver til å signere og godkjenne oppdraget for en eller flere faser. Da går tilbudet over til å bli en bindende kontrakt mellom partene. Det betyr at det er viktig at man allerede i tilbudet er tydelig på alle punkter som regulerer forholdet til oppdragsgiver. Det er vanskelige å komme med ting i etterkant.
I hovedsak er det tre kontraktstyper; Oppdrag utført mot honorar, dvs løpende betaling, for eksempel pr. fase. Oppdrag utført mot royalty, dvs betaling basert på antall enheter solgt, eller en kombinasjon av disse. I en royaltyavtale er det spesielt viktig at man er tydelig på hva royaltyen omfatter og skal beregnes utfra, hvem som eier IP rettighetene og har rett til å gjøre endringer, hvilke endringer som ligger innenfor avtalen, samt varigheten av avtalen.
I en kombinert avtale blir partene enige om en redusert betaling underveis, enten som et fast beløp, ”forskudd på royalty” eller som en redusert timepris, og en royalty som løper når varen eller tjenesten kommer i salg. Her er det viktig at avtalen er tydelig på at et forskudd ikke kan kreves tilbake fra designeren hvis prosjektet ikke blir vellykket og ikke fører til salg.
Royaltyavtale og lisensavtale er i prinsippet to sider av samme sak, der royalty gjerne blir brukt av kreative aktører som designere og designbyråer, mens lisensavtaler vanligvis blir brukt mellom selskaper. I begge tilfelle sitter den ene part på rettighetene til et produkt, en prosess eller en tjeneste mens den andre part vil utnytte disse rettighetene kommersielt.
Før man inngår en royalty eller lisensavtale kan det være aktuelt å skrive en intensjonsavtale. Intensjonsavtaler er foreløpige avtaler hvor partene enes om at de har til intensjon å forhandle om en endelig og bindende avtale og angir hvilke premisser partene vil legge til grunn ved videre forhandlinger. Et eksempel er en situasjon der en lisenstaker vil foreta en teknisk eller markedsmessig vurdering før han skriver en bindende avtale, og krever at forhandlingene skal være eksklusive i en gitt tidsperiode.
